7.1.2026: Har endra tittelen. Det er nemleg ikkje bare narkotikapolitikken som er rar i dette landet. Generelt sett kan vi karakterisere mange utspel om norsk ruspolitikk som underlige. Meir kommer.... Oppdatert 14.11.2025: Kontrastane i norsk narkotikapolitikk vert aldri så synlige som når moralens voktarar fra den vellykka voksengenerasjonen og liberalistane i Unge Venstre kjem på bana. For eit par veker sidan var det eit indignert innlegg fra eit bystyremedlem i Oslo om den sjenerande hasjlukta som nå openbart brer seg over byen. Fysj og fy, hasjlukt! Personleg foretrekker eg lukta av joint i 11 av ti tilfeller framfor vanleg sigarettrøyk, uten at eg har prøvd noko som helst av hasjprodukt nokon gang. Tobakk har eg imidlertid prøvd, men dei tider er forbi. Heldigvis. Ein anna bieffekt er at vanleg tobakk kan ein døy av, det gjer ein ikkje av hasjrøyking. Innlegget er ellers prega av at det nå virker som hasj er over alt i Oslo, og at politiet openbart ikkje har mid...
24.10.2025: Det er to månader til jul, men denne høgtida kom tidleg i år, for det viser seg at det ein skulle tro var høgst oppegåande og kloke folk, antaglegvis også trur på julenissen. Det er den einaste konklusjonen etter å ha sett Senterpartiet sine elitestyrkar uttale seg om "narkotika". Kven som er verst av Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum er neimen ikkje godt å sei, for begge to er heilt på bærtur. Senterpartiet er for alle dei som ikkje vil ha noko nytt i samfunnet, og vil tviholde på gammeldagse løysingar i ruspolitikken. Joda, eg veit at ruspolitikk betyr svært lite for dei fleste av oss, og enda færre ser ut til å bry seg ein smule om kva som blir sagt at desse ekstremistane innan området, dvs. heile SP. Når partileiaren, og av ein eller annan uforståeleg grunn også tidlegare finansminister, går ut og seier at " folk må slutte å bruke kokain ", fortel det oss berre ein ting: Han evner ikkje å tenke nytt. Nancy Reagan prøvde samme strategi for 40 å...
21.8.2025: Oppdatert. Igjen. Nei, det blir ikkje lettare med åra. Ein berre lærer seg å leve med tapet. Ti år er gått sidan eg fant Kristoffer død på badet i kjellaren vår. Det er heilt utruleg at det har gått så lang tid, for det verkar på mange måter som det skjedde for ti veker sidan. Eller ti månader. Og i nokre tunge stunder er det som om det var ti dagar siden. Slik er livet med PTSD, og det unner eg ingen. Usynlige plager som kan dukke opp når som helst, og kor som helst. Dei som veit, dei veit. Ein er ikkje blitt mildare med åra. Nei, faktisk kjenner eg nå kun forakt for dei som framleis meiner at det er rett å straffe folk for bruk av illegale rusmiddel. For Kristoffer var akkurat ein slik som iflg. straffenissane fortjente ein " normgivende reaksjon ", som tidl generalsekretær i NNPF så sårande sa det ein gang. Da eg spurte om denne normgivande reaksjonen var så viktig å bevare at den medførte at folk tok sitt eige liv, så fekk eg aldri svar. Vart blokkert istaden. ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar