Norsk narkotikapolitikk; Det er eit underleg skue.
Oppdatert 27.11.2024:
Vel, da er det på tide med eit nytt lite dykk ned i sumpen som blir kalla "Norsk Narkotikapolitikk". Det har vært eit miserabelt skue i mange tiår, og er det på mange måtar framleis. Den store forskjellen er at det er "dei andre", dvs. dei konservative, som for det meste er på defensiven i ordskiftet. Alt dei har å vise til er nemleg gamle og utdaterte skrekkhistoriar, samt nokre eigenproduserte anekdoter her og der.
La oss i kveld først ta ein tur til Gudbrandsdalen, der det var den vanlige formen for tullball som utspant seg på eit "folkemøte" for nokre veker sidan. Sjølv om Lillehammer og dalstråka innafor ikkje er som landets Sodoma og Gomorra (Dvs. Oslo, iflg. politiet på Lillehammer), så er det ikkje måte på likevel. Kor ille det er blitt altså. BTW: Sjekk denne videoen, denne er berre heilt fantastisk bra.
Det er berre eit problem: Det har ikkje vært nokon rusreform. Joda, det har vore eit par forsøk, men dei er nedstemt og ikkje gjennomført. Det KUNNE jo være at han meinte den lenge etterlengta "rus, forebyggings og behandlings"-saken som dagens ubrukelige regjering syslar med, men den er jo heller ikkje gjennomført. Men det er sikkert greit å ha noko å skylde på, når politiet ikkje har som prioritet å reagere ovanfor bruk lenger.
Ein annan ting med Lindsø sine uttaler er at det er lettare å få tak i dop enn alkohol.
Ja, det er visst slik borti Gudbrandsdalen.
Desse påstandane har eg høyrt mange, mange, MANGE ganger fra diverse forbudskaniner og straffenisser. Altså; Da MÅ de jo forstå at dagens politikk ikkje funker! Eg må ta meg sjølv i å tenke at denne argumentasjonen er heilt hjelpeløs. Hvis det er slik at ein kan få tak i narkotika lettare enn alkohol, så må vi sørge for å omsette narkotika på samme måten som alkohol da. Det er den einaste logiske slutninga. Hvis vi ikkje skal omsette alkohol på samme måte som narkotika vel og merke, dvs. forby det. Etter å ha vært edru på diverse politijulebord, så kunne nok det vært ein fordel.
Narkotikapolitikk er forresten eit populært tema om dagen for våre politiske parti. Spesielt to parti utmerker seg i solid negativ lei, nemleg SP og Krf. Gudbedre, her snakker vi verkeleg bortreiste greier.
For Krf har ei løysing på våre problem:
Denne formaninga vil nok hjelpe. Spesielt i Oslo, der Krf nå har ei oppslutning på under 2%.
Så da har nok Krf løyst dette problemet.
Med seg på laget kan dei få denne tidligare politimannen som har ei (Ironivarsel) veldig effektiv løysing på problemet:
Eg er mektig imponert over fantasien i dette forslaget. Det er nesten rart at ingen har komme med dette utspelet før.
Eller vent; Det byrjar å demre eit eller anna.....
Det å spele på brukarane sitt dårlege samvit har vi sett i årevis. Det samme når vi skal fortelle kor umoralske alle desse folka er. Det som duger mot bruk er altså: Straff.
Seier dei i Krf og SP.
Skal vi også ta ein kjapp tur innom Facebookprofilen til Norsk Narkotikaforebyggende Forening (tidl. NNPF)? Ein ting er at desse ikkje har gjennomslagskraft i det heile tatt lengre, noko vi kan sjå utfra medlemmstallet deira, som nå er nede på "ca. 2000", mot tidligare ca. 3500. Ju-huuuu!
Noko anna er kva NNPF er redd for, jfr. dette oppslaget:
I NNPF er dei så inngrodd i sine forestillingar, at dei lagar ein post om at det har vært ein auke i bruken av cannabis fra 2023 til 2024. Nå har sju av 100 nordmenn/kvinner prøvd cannabis i løpet av siste året! Gosj, verda går under!
Personleg synes eg det er langt verre at fem ganger så mange nordmenn/kvinner drikk alkohol kvar veke, da alkohol er langt farligare enn cannabis. Men slike detaljar betyr liksom ikkje så mykje i ein kult som NNPF.
Ellers vil eg i kveld framheve det stadige debatten om kor skillet skal gå mellom dei som fortjener hjelp, og dei som skal ha straff. INGEN har komme med eit godt forslag, ikkje ein einaste j***l fra dei som er imot avkriminalisering/legalisering har kome med eit konkret skille. Derfor var det eit steg i rett retning da eg les forslaget om aldersgrense 25 år. Dei brukarane som er over 25 år kan straffast, dei som er under 25 år skal slippe.
Enkelt og greit.
Personlig meiner eg at aldersgrensa for straff bør hevast til ca. 150 år, dvs. dei som er over 150 kan straffast og dei som er yngre skal slippe.
Men seriøst meint, så er dette det mest konstruktive og handfaste forslaget sålangt. Det er neppe realistisk å få til, iallfall ikkje så lenge vi har SP i regjeringslokala, men det er iallfall langt bedre enn alt det som har kome av forslag til nå, som kun er vandring i ørkenen utan mål og meining.
****************************************************
Oppdatert 30.10.2024:
Det er onsdag kveld, rett før Halloween og uværet med rødt farevarsel nærmer seg. I dag har eg renska takrenner og gjort hus og heim klart til neste døgns hendingar.
Det var greit å ha noko å fylle dagen med, da ein som kjent ikkje skal kaste seg over tastaturet i affekt.
I gamle dager hadde eg nok gått amok sist fredag, da regjeringa ENDELIG skulle legge fram sin etterlengta "rus, forebyggings og behandlingsreform". Dette er den som AP og SP stemte ned i 2021, fordi dei skulle komme med ein reform som skulle bli mykje bedre enn den Solberg-regjeringa la fram. Denne "sosialdemokratiske" reforma har latt vente på seg, men nå var det altså klart for presentasjon.
Det var helseminister Vestre og justisminister Mehl som la fram reforma. Som så viste seg å ikkje være ein reform i det heile tatt, berre ein oppsummering av tinga sin tilstand. Joda, Vestre hadde iallfall nokre fagre ord, om at vi måtte innse at deler av norsk ruspolitikk hadde vært mislykka. Ikkje vanskelig å være enig i det akkurat.
Vidare ville Vestre få på plass rusmiddelanalyse, fleire brukarrom og at stigma og fordømming nå var ein saga blott.
At det i denne regjeringsperioden er fjerna nokre hundre behandlingsplassar for rus og psykiatri viser imidlertid at Vestre har ein jobb å gjere innad i regjeringa med å få finansieringa på plass. Rus og psykiatri er, ikkje uventa, blitt salderingspost. Igjen.
Vestre er likevel som ein snill onkel samanlikna med kva Mehl klarte å lire ut av seg. For tre og eit halvt år etter at rusreforma fikk dødsstøtet av AP sitt landsmøte, så er framleis ikkje jussen på plass. For oss som har stått i debatten ei stund, så er dette heilt fantastisk elendig håndverk. Ikkje at det overrasker, med SP i regjeringa. Tre år etter at reformforslaget vart nedstemt i Stortinget, så har regjeringa framleis ikkje klart å avklare jussen. Dvs. deira ønske om å finne eit skille mellom dei rusavhengige (som skal slippe straff), og oss vanlig dødlige som må straffast FØR vi ruser oss så mykje at vi slipper straff. INGEN har fram til nå klart å finne eit slikt skille, men jussen skal iallfall være avklart før neste påske vart det sagt. DET skal bli interessant å sjå.
Gudbedre.
Reaksjonane fra opposisjonen på Storinget var akkurat som forventa, det er ein opposisjon sin jobb. Men det som virkeleg burde telle, er eit samla rusfelt si slakting av arbeidet og "reforma" som vart lagt fram.
Når endatil Actis-rusfeltets samarbeidsorgan karakteriserer det framlagde materialet som "en situasjonsbeskrivelse istedet for en reform", da veit du at det gjort dårleg handverk. Det blir nå ei rekke markeringar mot regjeringas manglande handlekraft og framdrift på rusfeltet, uten at eg trur det sig inn i denne tafatte regjeringa. Det er ei guds lykke, enda eg ikkje trur på ein einaste av dei ca. 4000 av dei som har vore opp gjennom historia, at det er under eit år til neste valg. I dag er det ingenting som tyder på at AP/SP får fortsette. Heldigvis.
Men eg skal ikkje la det gå partipolitikk i dette nå.
Både Mehl og Vestre har fått så hatten passer dei siste dagane, men det er akkurat som det trengs ei slags opplysning i justisdepartementet. Mehl har nå funne ut at all bruk av narkotika skal være forbudt.
Kan nokon være så snille å fortelle ho at det har vært slik i over 50 år i dette landet?? Det er ikkje noko sensasjonelt nytt ho kjem med. Det ER slik, og HAR VÆRT slik i nokre tiår.
Alt over null gram skal være straffbart.
Dvs. slik som det har vært, og ergo er det ikkje eit snev av reform i jussen i russaker. Det Mehl derimot vil, er at politiet skal bruke sine "knappe ressurser" på å gå etter dei minste sakene igjen. Ho vil at politiet skal begynne å bryte grunnlova og menneskerettane igjen, slik som norsk politi gjorde i nokre tiår, heilt fram til Riksadvokaten sa nei for eit par år siden. Sidan den gang har norsk politi og tollvesen beslaglagt mange tonn meir narkotika enn i åra før, muligens grunna endra fokus, men SP og Mehl ser bort fradette, og fokuserer istaden på å produsere tusenvis av ferdig oppklare brukersaker, og samstundes ta nokre gram dop i kvar sak.
DETTE er altså regjeringas politikk.
Eller rettare; Det er SP sin politikk, for det gamle erverdige styringspartiet lar det berre skje. Dei lar seg herse med som ein gammal, dum hund i russpørsmålet. Fagre ord om slutt på stigma, analyse og brukerrom, faller rett i bakken når justisministern to minutter seinare seier at det skal bli strengare.
Kva skjer i AP, når de lar dykk herse med på denne måten? Kjennes det verkeleg rett ut, når regjeringspartneren vil gå tilbake til 1980 på denne måten?
Det er så utruleg svakt av AP. Ryggraden er totalt borte i dette eingang så viktige partiet. Nå er dei landets tredje største, og framtidsutsiktene ser ikkje lyse ut. Men dei har kun seg sjølv å takke. Utmanøvrert av ein bakstreversk og reaksjoner regjeringspartner, som til alt hell nærmer seg sperregrensa.
"Svak" blir likevel berre forbokstaven, når vi skal sjå på kva som skjer etter at statsministeren har gitt Mehl ein korreks for sine uttaler ang. skulenedleggingsbråket i Innlandet for eit par veker sidan.
Finansministeren forsvarer sjølvsagt sin populære partikollega, og "driter" i om ho får kjeft. Altså, det STATSMINISTEREN som korrigerer ho. Når finansministeren kan "drite" i slikt, så seier det alt om kor svakt AP generelt og Støre spesielt står. Dette kan ikke gå bra, men dei viser heldigvis ingen tegn på å endre kurs!
Og dakars Vedum som måtte lukte på hasj når han var i New York her om dagen. Det lukta hasj og drit overalt i byen, for i New York er cannabis legalisert. Det betyr at folk ikkje treng å skjule bruket sitt lenger, og det er like greit. Personleg tar eg hasjlukt i 11 av ti tilfeller framfor å delta på eit nytt politijulebord, men det er ei anna historie.
Dessuten kan eg lukte hasj berre eg tar meg ein runde rundt i bygda ein sein fredagskveld. Her ute i distriktsNorge altså, ganske så fjernt fra verdsmetropolen New York. Heller litt lukt enn fyllebråk.
Men her er vi altså. Tre år etter "nye og bedre sosialdemokratiske rusreformen" , så har vi kun fått ein situasjonsbeskrivelse, nedskjæringar på feltet, og enda ei utsetting av jussen på området. Hvis du verkeleg var i tvil om denne regjeringa var komplett ubrukelig på rusfeltet, så burde all tvil være blåst bort nå. Det beste beviset på kor mislykka denne "reformen" er, kjem likevel fra AP sjølv. Det er nemleg ingen av dei vanlige partikaninene som har skrytt av kor bra dette blir. Manglande hallelujastemning i eigne rekker viser kor pinlig dette er for AP. Slik går det når ein spelar andrefiolin i regjeringa
Den beste kommentaren kom likevel på TV2 si nyhendesending samme kveld som "reforma" vart lagt fram: "Innholdsløst pjatt". Bedre kan det altså ikkje seiast.
*************************************************
Oppdatert 3.7.2024:
Ja, da er altså ruspensumet på Politihøgskolen fagfellevurdert, og akkurat som venta vart det heilslakt. PHS var på dette området akkurat som gamle dagers Politiskole, basert på eigenerfaringar, synsing og anekdoter.
Altså; Det kunne ikkje gå bra, og nå er venstrehåndsarbeidet avdekka i all sin gru.
Det er slik det går når vi lar amatører stå bak narkotikautdanninga.
Så da skulle ein vel tro at PHS la dette stille og rolig ned i skuffen?
Neida, dei vil fortsette å undervise i faget.
Det er altså ikkje til å fatte. Ein HØGskole, der det eine området viser seg å ha undervisningsmateriale som ikkje har den forventa kvalitet, vil FORTSETTE å undervise i det samme faget.
Eg finn trøst i at på PHS finn vi også nokre av landets mest toneangivande og progressive stemmer på rusfeltet, og eg er heilt sikker på at dette ikkje vil gli forbi i det stille. Ved å fortsette å bruke altfor dårlig utdanningsmateriale, så undergrev PHS sin eigen integritet og status som HØGskole.
Det er soleklart at denne utdanninga må ta slutt.
Av anna nytt, er det spennande å lese dagens artikkel i Nettavisen, der det heilt klart er store interne usemjer i regjeringa. Vi har no ein helseminister som verkar til å bruke fornuft, og eg aner at Vestre må vri seg litt i stolen når han leser kva regjeringspartner SP lirer av seg.
Nå viser det seg altså at AP/SP sitt forslag til rusreform som dei snakka varmt om alt i 2021, kanskje kan bli utsatt til neste år, og dermed nærmare valget, fordi dette skal være ei god sak for SP!!
Kynismen kjenner ingen grenser for dette bakstreverske partiet, som forhåpentligvis havner under sperregrensa, helst for evig og alltid.
At det er intern strid mellom justis og helse er likevel eit godt tegn. AP er nøkkelen i russpørsmålet, men så lenge Støre sit ved roret, og fortsetter å køyre skuta på grunn, skjer det vel lite. Dog, fortsetter han slik, så må han skiftast ut ein gang, gjerne med Vestre for min del.
Vestre har eg tro på. Han kan minne litt om Bent Høie, og vi veit jo alle at han endra oppfatning om straff ovanfor rusbrukarane.
Hos justisminister Mehl og SP derimot, er lyset avslått, båten har lagt fra kai, toget har gått og det er ikkje spor av skarpe kniver i skuffen. Dei er det ikkje håp for.
Det vi saknar fra AP er at dei faktisk meiner og gjer noko i russpørsmålet, og ikkje overlater alt til den farlige og utdaterte partneren sin. Dei progressive i AP, som vi veit det er mange av, må gi lyd fra seg, ikkje dilte etter Mehl sin skadelige politikk.
De er eit styringsparti, og det er på tide å faktisk ta roret nå.
***************************************************
Oppdatert 2.7.2024:
Det er mange år siden eg gikk på det som den gang heitte Politiskolen. Det var ei heilt annleis utdanning i dag, da det var direkte underlagt Justisdepartementet, og såleis ikkje ein del av den ordinære vidaregåande utdanninga. Den gang var jo utdanning generelt underlagt Utdanningsdepartementet, men altså ikkje det å bli politi.
Skolen var delt i to linjer; Politilinje og lensmannslinje. Forskjellen? Vi som gikk lensmannslinja hadde ein time i veka i faget "tvangsfullbyrdelse" (Det var grunna i at lensmannen var også namsmann ute i dei grisgrendte størk), og i den timen hadde politilinja ein ekstra time med gym.
Det var det.
Ellers var alt likt.
Lærebøkene, hvis vi kan kalle det "bøker" i det heile tatt, var enkle, nærast heimesnekra kopiar. Eg har kasta dei nå, men det er faktisk berre eit par år siden. Dei var så dårlige at det var pinlig å sjå igjennom dei.
Allereie på den tid var det snakk om noko som heitte "høgskole", og at utdanninga skulle inn under Utdanningsdepartementet. Det var sjølvsagt motstand til eit slikt radikalt forslag, alt som smaker av forandring i politiet er nemleg fy-fy.
Men det hjalp ikkje, nokre år etter var dei første politistudentane på plass, med eitt år lenger utdanning, studielån og forhåpentligvis meir kunnskap enn vi fikk. Vår årgang var framleis sterkt prega av tanken om at det var "store, sterke bondesønner" som skulle være politifolk, og det var det faktisk meir sant i, enn det vi liker å innrømme.
Narkotika var eit viktig tema allereie på den tid, og ALL narkotikabruk var å regne som MISbruk, så sant det ikkje var utskreve av lege da, men det vart aldri nevnt.
Eg hadde ein viss interesse av faget, og brukte deler av min aspiranttid på å lese meg opp på temaet, og trodde eg kunne ein del om det.
Det kunne eg jo ikkje, men det er ikkje poenget her.
Poenget og trådens tema er at norsk narkotikapolitikk er eit underleg skue, og kva er årsaka til det? Mykje av dagens gammeldagse holdningar stammer fra 1980 og 1990-tallet. Da kom narkotikaproblemet stadig oftare på dagsordnen, og tidleg på 1990-tallet vart som kjent Norsk Narkotikapolitiforening skipa. Ein såkalla privat forening, som eg vart medlem i fra starten av.
Målet for NNPF var visstnok å styrke narkotikaarbeidet, men dei infiltrerte etaten så til dei grader, at dei endatil fikk avholde eigne kurs som ei slags tilleggsutdannining.
Eg var på eit slikt kurs ca. rundt årtusenskiftet var det vel. Kurset heitte "Tegn og Symptomer", og det gikk over tre dager, trur eg. Det vart avslutta med ein slags eksamen, slik at vi kunne få kursbevis. Alle deltakarane fikk fri, med lønn, til å delta på kurset. I arbeidstida. Etter bestått eksamen(?) fikk vi utdelt eit slags "pupillometer" som kunne brukast til påvise narkotikabruk.
Eg brukte det aldri.
Kva eg vil med denne historiske fortellinga?
Jo, det er at norsk narkotikaarbeid aldri har vore spesielt kunnskapsbasert. Tvert om. Eg har sjølv vore med på å spre reine løgner om narkotikabruk på skolar og ungdomsklubbar. Vi var jo opplært i at "slik var det"!!
Kva grunnlag hadde vi for å hevde det vi gjorde? Kun synsing, personlige anekdoter samt nokre "kurs" fra ein privat ekstremistorganisasjon på området.
Men det som sjokkerer meg enda meir, er kva som er kome fram siste dagane. Politihøgskolen har i mange år benytta eit kompendium, dvs. ei lærebok(!) i faget(!!) "Tegn og Symptomer"(!!!), og nå viser det seg at denne læreboka ikkje er fagfellevurdert og rett og slett ikkje har den kvalitet som ein må forvente på ein høgskole.
Altså; Er det mulig??
Ein ting var at slikt kunne skje tilbake på 1980-tallet, da vi hadde etatsutdanning av dei før nevnte "store, sterke bondesønnene", men NÅ, etter tre tiår som høgskole?
Men her er vi altså, og da ser vi kor akterutsegla vi er på området.
Det er vel heller ikkje noko bombe at forfattarane av "boka" også har sin bakgrunn fra den før nevnte ekstremistorganisasjonen NNPF, som har spredd tentaklane sine inn i norsk politi på ein ganske så fæl måte.
Det er her problemet ligger, iallfall mykje av det. Vi har med viten og vilje latt ein ekstrem, såkalla ideell organisasjon styre det som skulle ha vært ei offentlig oppgave. I tillegg har NNPF si kursing altså vore under einkvar kritikk.
Med ein slik organisering av narkotikaarbeidet, så kan det ikkje gå bra, og det er ei tung skute å snu samfunnet nå. Men det skjer, sakte, men stadig fortare. NNPF er ferdige som premissleverandører, og narkotikaarbeidet blir stadig meir kunnskapsbasert.
Ja, unntatt hos regjeringspartiet SP da, samt Krf, og for store deler av AP og FrP. Der slukte dei dei argumenta fra NNPF med agn, sluk, snøre, søkke, snelle OG stang.
Der ligg store deler av våre mislykka narkotikapolitikk. Ein politikk som mange hevdar er "veldig bra", når vi har hundrevis av narkotikarelaterte dødsfall i året, samt at ein million nordmenn har prøvd hasj, og dermed fortjener seks månader fengsel iflg. justisministeren.
DETTE er nivået på norsk narkotikapolitikk dei siste fem-seks tiåra, og dette vil altså regjeringa fortsette med.
Gudbedre.
***************************************
21.6.2024:
Det er to månader til 21. august, datoen da vi vart ramma av den katastrofen som norsk narkotikapolitikk er, har vore, og som regjeringa vil fortsette å beholde.
21. august fant eg min nesteldste sønn død i kjellarleiligheita vår. Han hadde tatt sitt eige liv, fordi det var så viktig å straffe han for å ha røyka hasj fem ganger i løpet av nokre vintermånader eit drygt halvår tidlegare.
Denne politikken med å straffe dei over 18 år, vil altså vår regjering fortsette med. Til tross for at deira politikk fører til at friske, oppegåande og vellykka ungdommar vert akutt sjuke og altså ikkje vil leve lenger.
DETTE er kva norsk narkotikapolitikk ER, HAR VORE og som regjeringa vil FORTSETTE.
Ord kan ikkje beskrive kva eg meiner om dei av våre politikarar som fortsatt vil straffe og fordømme. Eit stort f**k off kanskje??
Vel, dette er altså bakgrunnen for at eg dei siste seks-sju åra har engasjert meg ein smule i rusdebatten. På dei åra har eg sett og høyrt svært mykje rart fra diverse forbudsnisser, altfor mykje til å ta med i ein bloggpost.
La meg også føye til at eg i mange år hadde narkotikaarbeid som arbeidsfelt da eg var ung (og dum) politimann. Eg trudde fullt og fast på at straff og forbod var dei rette verkemidla.
Eg tok feil.
Snart 60 år etter at vi har prøvd å straffe og forby oss ut av problemet, er det fortsatt stemning i regjeringa for at vi skal fortsette meir av det samme. For NÅ må det da lukkast, sidan vi har prøvd i 60 år tidlegare?
Denne veka vart det lagt fram ein omfattande utredning, bestilt av regjeringa. SP var som kjent imot den forrige regjeringa sitt reformforslag, og AP snudde 180 grader våren 2021. Eit utilgivelig svik som aldri skal gløymast.
Utredninga skulle vore framlagt for eit par år sidan, men er stadig utsatt, og hvis vi er skikkelig heldige, så vert det ikkje noko av denne heller, fordi dei har vore så trege med å få den på plass. Stortingvalget 2025 får forhåpentligvis AP og aller helst SP ut av regjeringskontora igjen, så da er det påann igjen.
Utredninga har fått ein del kritikk, bl.a. grunna anbefalingar om at politiet skal få adgang til å ta spyttprøvar og ransake igjen. Eg er ikkje fullt så pesimistisk, da utvalgsleiaren presiserte at dette måtte være politiske prioriteringar, og ikkje minst at det må inn i lovs form. Det skal også vurderast om slike tiltak er forholdsmessige, dvs. er det vits i å bruke tvangsmiddel når det snakk om kun bruk??? Det kunne ikkje utvalget svare på.
La oss imidlertid fokusere på det hyggelige: Det må ha vore eit gedigent nederlag for regjeringa, samt alle foreningar som har bedt om eit skille mellom rusavhengige, og dei brukarar som ikkje er det, at det heller ikkje denne gang vart anbefalt ein slik oppkonstruksjon. Det sa det forrige utvalget tilbake i 2021 også. Det er derfor på sin plass og sei:
Det må også ha vore med flau smak i munnen at regjeringa mottok anbefalinga om at rusavhengige nå skulle få inneha små rusdosar til eige bruk utan å risikere straff. Med "små mengder" så er dei grensene ikkje så langt unna det som Senterungdommen har kalla "ein bærepose med dop" tidlgare.
Utvalget anbefaler også bruk av kommunale rusrådgivingseiningar, istaden for møte med politiet, noko som også er noko anna enn regjeringa i utgangspunktet ville ha.
Det er viktig å presisere at utvalget sitt hovedmandat var å utgreie eit lovlig skille mellom rusavhengige, og dei som ikkje er det. Nå har vi svaret: Det går ikkje an å skille, ergo er dette eit stort nederlag for regjeringa generelt, og SP spesielt. Heldigvis.
Det er også med stor interesse eg har fulgt argumentasjonen om kvifor vi ikkje skal liberalisere ruspolitikken, om det så er i form av generell avkriminalisering eller legalisering. Ein ting er at leiande motstandarar av både avkriminalisering og legalisering, bevisst roter og blandar begrepa, antagligvis for å forvirre den alminnelige borgar. Slike billige triks biter vi ikkje på. Folk er ikkje så dumme som SP trur.
I argumentasjonen MOT legalisering/avkrim vert det t.d. vist til Portgual, der dei nå slit med ruspolitikken igjen. Det vert tolka som at avkriminaliseringa har gått skeis. Det som IKKJE vert sagt, er at Portugal anbefaler avkriminalisering, men at det må følge med finansiering til helsevesenet også. Det er der problemet ligg, ikkje i sjølve avkriminaliseringa. Det er t.d. stadig diskusjonar i Portugal om legalisering av cannabis, og det er eigentleg berre eit tidsspørsmål før det vert gjort.
Andre luringar viser til Canada, som om det skulle være eit "godt" eksempel på dårlig narkotikapolitikk. I mitt hode er Canada sin politikk ein suksess. Bruken har stabilisert seg, stadig fleire kjøper legale cannabisprodukt, og ungdomsbruken har gått ned. What is not to like?
Atter andre hevdar at vi ikkje må avkriminalisere fordi Oregon. Javel? Oregon legaliserte cannabis for fleire år sidan, og avkriminaliserte all anna bruk av illegale narkotiske stoff for eit par år sidan også. Det medførte at delstaten fikk ein utstrakt "dopturisme" fra andre amerikanske delstater. Det er ikkje så rart, all den tid dei kunne risikerer straff for t.d. kokainbruk i Montana, Texas, Florida m.m.fl. Da var det like greit å ta med seg problema sine til ein delstat der dei slapp straff.
Oregon har derfor slutta med avkriminaliseringa att, men har beholdt legalisering av cannabis.
At EIN amerikansk delstat snur i avkriminaliseringsspørsmålet, vert såleis tolka som at denne typen politikk ikkje funker her heime.
Dette er feil logikk.
Årsaken til at avkriminaliseringa ikkje funka i Oregon, var jo fordi dei var den einaste delstaten som gjennomførte eit slikt grep. Skal ein gjennomføre noko slikt, så må det skje på føderalt nivå. Vi kan jo berre tenke oss kva som hadde skjedd dersom Rogaland hadde avkriminalisert all bruk av narkotiske stoff, medan resten av landet ikkje gjorde det. Hadde eg vært rusavhengig da, så hadde eg flytta til Stavanger fortare enn nokon kunne sei "ferjeavgang".
Dette er like meiningslaust som å bruke argumentet Oregon. INGEN her til lands taler om den kommersielle cannabispolitikken som denne pionerstaten på området fører. I Colorado har det vore legalisert omsetting av cannabis sidan 2012, og det er ingen som snakker om å gå tilbake til gamle forbudstider igjen. Kvalitetssikra varer, i lovlige utsalg, med aldersgrenser og opningstider, har vore å foretrekke for den jamne borgar. Og bruken har vel eksplodert da? Nei. Den er stabil. Akkurat som spådd på førehand.
Gudane må vite kvifor Colorado vert dratt fram som eit slags "skrekkens eksempel", da det tross alt fungerer såpass godt at nabostatane har fulgt etter og legalisert på kommersielt vis.
Uansett; Ein kommersiell modell er uaktuell i Norge, og endatil i Europa. La oss heller sjå til Europas største økonomi, og mest folkerike land, Tyskland, når dei skal evaluere sin modell for legalisert cannabisomsetning. Dei gikk bort fra sin ineffektive forbudspolitikk nå i vår, og sålangt er det for tidlig å trekke konklusjonar. Heimedyrking til eige bruk, samt medlemsskap i klubbsystem er likevel å foretrekke framfor kommersiell drift. Og lysår å foretrekke framfor den norske modellen.
Store deler av den vestlige verda endrar nå sin narkotikapolitikk, nettopp fordi dei bruker sine erfaringar fra dei siste tiår: Straff og forbud har ikkje fått vekk bruken. Det har tvert om ført til eit gigantisk svart milliardindustri, der kriminelle håver inn. I tillegg har forbudspolitikken ført til ei stor belastning på politi, toll og rettsvesen, som burde ha meir nyttige ting å finne på ennå springe enn brukarane.
Tidene endrar seg, og narkotikapolitikken i dei fleste europeiske land endrar seg til ein human og kunnskaps basert politikk.
Unntatt i Norge.
Her bestiller vår regjering ei utredning der mandatet er å finne ein måte å straffe alle andre enn dei rusavhengige på. Noko som vi sa for nokre ÅR sidan at det ikkje var mogleg.
Vi har ei regjering som i fullt alvor seier at det bør brukast tvangsmiddel utan mistanke om bruk av illegale rusmiddel. Samme regjering vil gi politiet fullmakter, som Riksadvokaten har sagt ikkje er lov å bruke da det er brot på Grunnlov og EMD.
DETTE er altså dei vi har valgt til å sitte i regjering og å styre ruspolitikken vår. OK, eg veit at dette området er kun ein bagatell for langt dei fleste av oss, men narkotikapolitkken vår har tatt tusenvis av liv i mange år nå, og regjeringa si løysing: Fortsett som før.
Det er heilt utruleg.
Neida, eg synes ikkje hasj på polet er ein god ide heller. Det å selge to ulike rusmiddel på samme stad er ikkje smart. Men det er grunn til å stille spørsmål ved kompetansen til einskilde parti, når dei vil ha ein svært liberal alkoholpolitikk, men samtidig streng narkotikapolitikk. Lett tilgang på alkohol, gir større behov for alkoholens onde fetter; Kokain.
Så har vi dei som trur at vi berre kan sei "nei". Rart ingen har tenkt på det før!
Slik som Nancy Reagan tilbake på 1980-tallet ein gang. Det fungerte ikkje den gang, og det funker ikkje nå.
Mitt forslag er at vi avkriminaliserer bruk av alle stoff, og i første omgang legaliserer cannabis. Det er allereie ein million nordmenn/kvinner som har prøvd cannabis, og som etter justisministerens logikk dermed kvalifiserte til fengselsstraff. Korleis og kvifor vi skulle fengsle ein million nordmenn sa ho ingenting om da ho var på Dagsnytt18 her forrige dagen.
Cannabis er ikkje ufarleg, spesielt for unge, men nettopp derfor er det særs viktig at unge under 18-20 år får redusert tilgang på det. Nå vert det sagt at det er lettare å få tak i hasj og kokain enn alkohol, og da seier min enkle hjerne at det på tide å ta liknande grep som vi har gjort med alkoholomsettinga.
Andre stoff som med fordel kan vurderast legalisert i første omgang kan være div. psykedeliske stoff, fleinsopp er jo eit stjerneeksempel på eit meiningslaust forbud.
Avslutningsvis på dette "comebacket" om vår fatale narkotikapolitikk, så vil eg oppfordre alle straffenisser, dommedagsprofeter og gråtekoner fra forbodssida om å sette seg inn i dei erfaringar som våre naboland og handelspartnarar gjer. Det er ein grunn til at fleire og fleire land endrer sin narkotikapolitikk: Forbodet har ikkje fungert.
Kvifor skal det brått byrje å gjere det nå, etter snart 60 år med straff og jakt på brukarar og innimellom ein og annan bakmann??
Vi burde ha lært, men med denne regjeringa ser det dårleg ut.
PS: Memes er henta fra Bluesky. Og ja; Eg spurte vedkommande bak dei om det var ok å låne dei.
Det er altså ein parodi, i fall du lurte. Men svært treffande.
Senterpartiet, eit bakstreversk og direkte farlig parti innan ruspolitikk.
Kokain. Ein landeplage som alle har høyrt om, og som visstnok alle bruker nå til dag. Eller?
Ein gang i tida var Arbeiderpartiet sit viktig styringsparti, og ein av drivkreftene bak den nå nedstemte rusreforma. Kor gikk det galt?
Ting tek tid, iallfall her i landet. Men det skjer meir ute i verda enn vi kanskje aner.
Årsaken til at vi må endre kurs i ruspolitikken: Den tar livet av folk.
Til slutt: Kven er dei verste i rusdebatten? Det er ikkje tvil.
På min forrige plattform hadde eg ein post som heitte "Norsk Narkotikapolitikk". I begynnelsen hadde eg tillegget "Og dei tragiske konsekvensar det fikk for oss". Det har sin naturlege årsak, for dei som ikkje veit det.
Opphaveleg var dette eit enkeltståande innlegg, og mesteparten av det kan du finne her.
Det kom som ein reaksjon på all den kritikk som det daværande Stortingsfleirtalet fikk, da dei gikk inn for ein rusreform med avkriminalisering for bruk og erverv. Nå vart det aldri noko av denne svært forsiktige reformen, da partiet som nå har mista ryggraden sin, Arbeiderpartiet, snudde da alvoret meldte seg tre-fire år seinare.
Den snuoperasjonen, eller rettare; Sviket, har eg sagt mange ganger nå, at den vil ikkje bli gløymt, og den skal aldri bli tilgitt.
Innlegget fikk ein del merksemd, og eg vart kontakta av andre media som også ville trykke heile eller delar av det. Bl.a. ABC Nyheter, og Bergens Tidene. I det sistnemnde vart eg utruleg nok nominert til "Årets Enkeltinnlegg". Eg vant ikkje, men berre det å bli nominert og invitert til Bergen for å være med på kåringa året etter, var stort for ein enkel sjel.
Etterkvart som tida gikk, vart posten berre lengre og og lengre, fordi det dukka opp så ufatteleg mykje vrøvl, løgn, skrekkpropaganda og tullball fra alle forbuds og straffenissar. Om ikkje anna så vart det min desidert mest leste post på den plattforma, med godt over 15000 besøk.
Min forrige bloggplattform vart fjerna (av meg) for eit par år sidan nå, av private årsaker. Enkelt sagt, så var det ikkje alt der som var like fornuftig, og da tok eg like godt og sletta heile greia.
Nå er det på tide å ta for seg diverse aparte innspel fra straffenissane og forbudskaninene igjen....
Noko seier meg at eg må opprette ein hovedtråd, samt ein arkivtråd denne gang også.
Stay tuned!
Kommentarer
Legg inn en kommentar